Det blomstrer fortsatt godt blant storkenebbene. Eller godt, det blomstrer fortsatt er kanskje en riktigere beskrivelse. 
Her er ti av dem, men det mangler to. Blant de som blomstrer er 'A.T. Johnson', 'Jolly Bee', den evinnelige og aldri ublomstrende magentafargede 'Patricia', "Nautesund" og 'Katherine Adele'.
Jeg lurer på om 'Patricia' vil komme til å blomstre i hjel, jeg? Det er da ikke normalt for noen stauder å blomstre i tre-fire måneder?
Det er ikke så verst det, 14 stykker som blomstrer nå i slutten av juli. Jeg syns særlig det er flott å se at noen av de tidligste faktisk fortsetter å blomstre fra bilde til bilde, gang til gang: 'Patricia', 'Summer Snow', "Nautesund" og 'Rebecca Moss'. Godt jobba :)
Etter de siste dagers regn er alle storkenebbene litt våte om nebbet: de er litt pjusk. De høye har lagt seg ned, over stien, over de andre plantene, innpå de andre plantene. Ja, ikke bare storkenebbene, alle høye planter har velta i regnet.
Men det var helt nødvendig, nå var det tørt.
På bildet er det 18 forskjellige blomster fra planter som blomstrer nå.
Her er en bitteliten videosnutt fra parsellen nå i midten av juli.
Ikke noe mer å melde fra et sommer-Bergen som endelig har fått litt regn ...
Jeg har klipt ned den variegerte brunstorkenebben (G. phaeum variegatum), og den betaler med med å komme med nye stilker og nye blomster.
Takk, takk :)
5. juli var det 22 forskjellige storkenebb som blomstret hos meg. Mange er allerede avblomstret, mens de jeg er mest glad i (stort sett G. x oxonianum'ene) fortsetter ufortrødent videre. Og jeg kan som vanlig trekke fram 'Rebecca Moss', "Nautesund" (som jeg i år begynner å mistenke for å være en 'Julie Brennen' som bare har trengt noen sesonger på "å bli ordentlig"), 'A.T.Johnson' og 'Katherine Adele'. De blomstrer og blomstrer, og de blomstrer også rikt, og det er bare G. 'Patricia' som skiller seg ut her ved ikke å være en oxonianum.
I tillegg vil jeg trekke fram at 'Rozanne' og 'Orion' har begynt å blomstre, og en veldig magentafarget G. psilostemon.
Jeg sa om G. pyr. 'Summer Snow' at den var stor. Og det er den. Jeg har brukket ned grener på den i flere omganger fordi den tar så stor plass, men det spørs om ikke G. pratense 'Summer Skies' er høyere. Som syntes på bildet er den godt opp mot en meter høy, og den står veldig flott - så lenge.
Men jeg hører at den har det med å falle over, så jeg følger med og vil finne løsninger (om enn det betyr å flytte den) hvis den ikke er verdig den plassen den har fått.
Det er for tida noen-og-tyve-blomstrende storkenebber på parsellen min. Dette er to av dem. Unektelig likner de rene arter, men per i dag har jeg ikke noe navn på dem.
Jeg har mange store storkenbber i blomst akkurat nå, men den som tar kaka må være Geranium pyr.'Summer Snow'. Jeg anslår at diameter er en drøy meter, og den er ca. 70 cm høy. En stor plante som tar veldig stor plass. Og som frør seg overalt. Blomstene er små, men de er mange og veldig vakre, så alt i alt en flott plante å ha.
Hadde den ikke frødd seg så veldig ;/
Kanskje er det det at plantene mine har fått tid til å etablere seg; kanskje er det den milde vinteren; eller så er det kanskje en god sommer i fjor - i alle falle blomstrer storkenebbene veldig rikt i år. Ingen av de som blomstrer nå i begynnelsen av juni har blomstra så rikt tidligere.
Bildet viser G. x oxonianum "Nautesund" med G. renardii 'Philippe Vapelle' i bakgrunnen.
Når folk går forbi parsellen dukker ofte spørsmålet opp:
- Hvor har du fått tak i alle disse forskjellige storkenebbene?
Én ting er at når man er samler ser man sine objekter i brøkdelen av et sekund; man skiller ut den ene man ikke har og går rett på. Å være samler er i utgangspunktet å fokusere på det som skiller, alle de andre plantene dytter man til siden.
Men det er også et poeng at selv om jeg etter hvert har støvsugd gartnerier og planteskoler så er det fortsatt en del som ikke er mulig å få tak i. Så jeg har også vært med på importer. Storkenebber er jo takknemlig sånn sett: Det er over 1400 forskjellige.
Så jeg har fått endel planter ved å så frø. Ikke mange, til det er jeg for utålmodig og for rastløs til - jeg flytter for ofte. Men planter har selvsådd seg i hagen min, og også der er storkenebber takknemlig planter, de er svært utro med hverandre og lager mange nye, spennede barn.
Og så får jeg planter av folk som vet at jeg samler. Der har jeg flere kilder. Noen av dem vil bytte, noen av dem bare kaster planter etter meg, og håper jeg vil like dem.
Og så hender det at jeg ser andre samlere og spør pent om vi ikke skal bytte. De fleste er interessert i det, heldigvis, så nå nærmer samlinga mi seg 70-80 forskjellige.
Endelig! Der slo både både 'Johnson's Blue' og 'Mrs. Kendall Clark' ut. Det var godt at de endelig dukket opp i hagen min. Også. 
Varmen, sola og tørken har fått mange storkenebb til å blomstre. Mange av dem blomstrer også rikt, særlig rikt i år.
Geranium molle vokser vilt i Spania, og jeg så den og fotograferte den i Spania i mai.
Den er ettårig, forteller Yeo, og er ugressaktig der den vokser. Sjøl syns jeg blomsten og bladene ikke har noe ved seg verdt å dyrke den. Men, det er alltid hyggelig å komme over storkenebb viltvoksende i naturen.
Det er et fantastisk vær som har vært over oss den siste uka, og nå står mange storkenebber på sitt beste. Heldigvis skal flere av dem blomstre sommeren igjennom. 
Bildet viser G. x oxonianum, fortsatt uten navn, men den ligner 'Southcombe Star' eller 'David McClintock' (det kommer litt an på størrelsen). Den andre er baksiden av 'Elisabeth Ann', og den siste er "Nautesund". Storblomstrende, riktblomstrende og svært vakre alle tre.
Jeg fikk planter av Karin i posten i går, og siden planen var å reise på tur i helga (pga av sykdom i familien må det utsettes) så måtte jeg få de i jorda i dag. Så jeg var en tur innom parsellen. Ikke på dagen, det er for varmt for meg, men på kvelden noen timer.
Storkenebbene fra Sverige ble plantet i potter, vannet godt og satt skyggefullt.
En naboparsellist stakk innom, og siden hun ble så imponert over alle storknebbene mine så gravde jeg opp en 'Philippe Vapelle' og G. phaeum variegatum til henne. Mer skal det ikke til for å klø oss samlere på ryggen ;)
Og så var jeg rundt på parsellområdet og lette etter andres storkenebber. Bildet over er fra Elisas parsell. Det ligner en "Nautesund", jeg får spørre henne ved anledning. Uansett var det en storvokst og riktblomstrende plante hun hadde.
Tre ganger har jeg prøvd å kjøpe den blå storkenebben 'Johnson's Blue'. Med forbehold om at ikke alt har begynt å blomstre ennå i hagen min ser det ut til at jeg har mislyktes tre ganger.
Den ene er en G. himalayense 'Gravetye', den til høyre med de rundeste kronbladene. Den nederste hadde jeg håp om skulle være en G. 'Johnson's Blue' på grunn av bladformen ('JB' er en krysning mellom himalayense og pratense), og fordi den er kjøpt på et svart anerkjent gartneri i Tyskland. Men det er det opplagt ikke, og jeg vet da ikke hva det er.
Den øverst til venstre kan være en 'Baby Blue', i hvert fall etter bildet i Bendtens bok å dømme. Bladene er kanskje ikke helt etter boka, men det kan skyldes tilfeldigheter.
Ingen av disse tre er i hvert fall min plante, 'Johnson's Blue'.
I dag husket jeg å ta med bibelen, Bendtsens bok om storkenebber. Og sammenlignet min skogsstorkenebb - den jeg nevnte her - med den som er oppført i boka hennes. Og jeg syns fortsatt den ligner 'Lilac Time', så inntil videre skal hun få hete det, damen :D
Hun er forøvrig som plante nesten perfekt plassert. Hun stor i the woodland, mellom det store staudebedet og bronsebladene. Og hun står bra, selv om hun nok ville vært litt mer synlig hadde hun vært hvit. Men hun er høyreist og i og med at hun blomstrer rikt syntes hun godt der under syrina.
Navnet sylvaticum betyr at det er en skogsplante, og den tilhører Europa. Det vokser enorme mengde med den i Kalfarlien her i Bergen. De står og lyser opp sjokkrosa som de er in natura. Bendtesen forteller at jo lenger nord man kommer i Europa, jo mer rosa blir de. Artig å vite.
Så mye som sto i blomst i dag! Er det ikke 18 forskjellige på bildet, tro?
Det som skiller det tidligere bildet er årets første blomst av G. himalayense 'Plenum', "Nautesund", G. x oxonianum 'Old Rose1', og så denne ukjente lille røde G. x oxonianum nesten midt i bildet. Et navn dukker nok opp.
Ikke for første gang - og sikkert ikke for siste - må jeg komme med en unnskyldning. Eller en liten rettelse.
Det jeg har trodd var 'A.T. Johnson' (hører du, Karin?) viste seg da det sprang ut å være dette. Jeg vet ikke hva det er, det ligner på en 'Southcombe Star', gjør det ikke?
Jeg mener å huske at den oppsto spontant i hagen min i fjor (det er jo "millioner" av frøplanter på parsellen etter hvert), men det kan jo være noe som har kommet fra andre også.
Nå i begynnelsen av juni har storkenebbene virkelig tatt av og begynt å blomstre.
De tre nederste er fra medparsellist Elisas hage. Elisa har gått hen og fått baby (lille Fiona :D), og jeg sniker meg inn og ser på blomstringa de går glipp av.
Bildet tok jeg for to dager siden, og allerede i dag var det enda flere i blomst:
Det er nok sant som Lotta i Göteborg sier, at dette er en naturlig variant av skogsstorkenebben (G. sylvaticum). Men på den annen side ville jeg aldri tatt inn en normal skogsstorkenebb i hagen min, til det er jeg for mye av en samler. Så jeg tror innerst inne at det er en kultivar og at jeg bare har glemt hvem jeg har fått den av og under hvilket navn.
Den er veldig sterk blå i fargen, noe som ikke syntes så veldig godt her. Men den er ikke blå nok til å være 'Amy Doncaster' (eller er det noen der ute i blogland som har gitt meg den damen en gang?)? Den ligner mer på 'Lilac Time' eller 'Mayflower'.
Uansett, den står i full skygge, er veldig blomsterrik nå i begynnelsen av juni og absolutt en flott hageplante.
Det er de samme blomstene som jeg viste i går, men siden jag hadde sånne oversiktsbilder i fjor vil jeg fortsette med det i år. Det viser når storkenebbene blomstrer, og hvilke som blomstrer sammen.
Og så viser det også størrelsen på blomstene.
Hos Elisa så jeg to andre storkenebber i blomst, 'Samobor' og rosa Geranium pyreneicum (jeg sier rosa fordi jeg har den hvite selv).
Endelig! Da har blomstringen på storkenebbene begynt hos meg også, her i Bergen. Dette har jeg ventet på. Det beste er selvfølgelig at det er mange planter med feite mange knopper på, de ligger liksom på spranget til å slå ut.
Det er tre planter som blomstrer nå, 3. uka i mai:
På vandring i fjellet innenfor Alicante i Spania har jeg funnet en storkenebb. Det kunne ligne en stinkstorkenebb (G. robertianum), men den har enda mindre blomster og bladene er runde. Bilde kommer etter hvert som jeg kommer meg hjem igjen.
Jeg har denne gangen også funnet flere Erodium .
Nå gleder jeg meg til å komme hjem og se hva som er i blomst på parsellen min :)
Jeg reiser til Spania et par uker, men jeg lover på tro og ære å se etter planter. For eksempel Geranium ibericum. Sist jeg vandra i Spania oppdaget jeg en del forskjellige Erodium så det vil jeg også titte etter.
Selv med ferje brukte vi ikke mer enn 50 minutter fra Åsane utenfor Bergen til Nautesund planteutsalg i dag. Og vi, det var fem plantegale damer og én mann.
Nautesund planteutsalg er der min Geranium "Nautesund" kommer fra. Den syntes i bildet her som en stor, grønn tue.
Også i dag kom jeg hjem med en navnløs. Selv om jeg ikke har klart å finne navnet på den som inntil videre heter "Nautesund" så skulle jeg få enda en sjanse. Det syntes jeg var svært generøst.
I tillegg kjøpte jeg en 'Jolly Bee'. Den er umulig å skille fra 'Rozanne', som jeg tidligere har prøvd og ikke fått til. 
I veksthuset til Håkon Vangsnes fant jeg denne kassa med frøformerte storkenebb. Helt røde og mistenkelig like mine mystiske rødblada planter. Det sto G. pratense på dem, og Vangsnes mente det kunne være 'Midnight Reiter' eller noe i den gata.
Det blir spennende å se. Både hans rødblada og min.
Jeg går på parsellen neste daglig nå for å se etter de første blomstene på storkenebbene mine, men selv om mye står i knopp er det ingen blomst ennå.
Men på tur i går oppdaget jeg denne lille krabaten. Den minner mest om en blodstorkenebb (G. sanguineum) i bladformen, men siden jeg ikke har en eneste blodstorkenebb må den a) ha kommet susende fra en annen parsell, eller b) fulgt med andre planter fra en annens hage. Noen som kjenner den igjen?
Eller kan det være mulighet c), at jeg har sådd noen, frøene har ikke spirt og så har jeg kasta ut jorda?
Jeg vet ikke hva dette er. Jeg følger med videre, og håper - men tviler på - at planta vil beholde sin vakre rødfarge.
Frø som spirer nå, er:
Det er fortsatt bare slutten av april, og jeg har ennå til gode å se blomstring på mine storkenebb. I motsetning til KarinA i Göteborg ;)
Men, det er jo som kjent ikke bare blomstring som er viktig, struktur er en annen faktor for vellykket hageplan, og - samplanting. Og siden jeg ikke har noe annet å vise fram vil jeg vise gress og en flott, rund tue med storkenebblader. Det er flott hvordan fargen i gresset gjentas i det lave gjerdet bak, og hvordan gressets form danner en fin kontrast til den grønne tua med blader. Jeg er veldig fornøyd med den samplantingen. Nå, på april siste dag.
Hm, vet ikke hvor godt kjøp dette var, men kjøpte likevel en Geranium pratense 'Blue Blood' på hagemessa her i Bergen, i dag. Det er noe med oss samlere:
- Åh, der er det en plante jeg ikke har!
Og så kommer jeg hjem og begynner å tenke:
- 90 kroner for én plante? Og så en pratense, da ... Som alle veit er pratense'ne særlig svake for meldugg.
Ja, ja. Gjort er gjort, og spist er spist, som reven sa.
--- Rettelse ---
G. 'Blue Blood' er som josefin påpeker i kommentaren ikke en pratense. Så meldugg er i hvert fall ikke noe problem. Og siden dette er en kort x magnificum (skal bli +/- 70 cm.) så er dette med velt heller ikke noe stort problem.
Men fortsatt ikke verdt 90 kroner.
Marianne i Danmark kan allerede skryte av sin første blomstrend G. phaeum. Det kan ikke jeg. Verken brunstorkenebb eller andre storker blomstrer her ennå. Men som jeg har prøvd å vise denne våren så betyr ikke det at det ikke er farger i hagen min.
Her er bladverket til G. 'Elisabeth Ann', en av de virkelig vakre plantene i hagen. Den blomstrer ikke særlig lenge, og da sammen med en mengde andre planter som gjør at den forsvinner litt. Men det røde bladverket gjør den til en stor plante likevel. 
Her har jeg lagt den sammen med bladverket til en limefarget storkenebb (som jeg prøver å finne navn på, men som syntes å være litt vanskelig. Jeg skal komme tilbake til det i løpet av sesongen). 
Denne videosnutten viser at det er storkenebben som dominerer parsellen min om våren. Nesten alt som er grønt er er en eller annen form for storkenebb.
Enjoy :)
Den aller siste planta er en knollstorkenebb (Geranium tuberosum) som kommer fra Sigrid på Hadeland. Som syntes kommer den fint :)
Den stakkars 'Magnus' som ble til 'Magnar' er nå mest sannsynlig oppklart. Det er antageligvis en 'New Dimensions'. Hvorfor jeg tror det er rett er fordi det som kommer opp har veldig mørke grønne blader og en rød stilk, og er opplagt noe mørkblada.
Det blir spennende ...
 clipped from www.lysthaven.dk"Kogemetoden"
|
Stakkars Magnar og stakkars Magnus som ble bytta om i dette innlegget.
Forklaringen er enkel. Jeg fikk frø av G. pratense "Magnar" av josefin i fjor eller forfjor, men de ser ut til å ha blitt borte for meg. Og så fikk jeg også noen frø av Magnus, og det er de som ble sådd i september i fjor. Og det er "Magnus" som spirer, og hva i all verden det er jeg har fått av Magnus (Askøy) har jeg ikke peil på.
Kanskje noe jeg tuska til meg på et hagebesøk ;)
Husker du, Magnus?
Storkenebben "Magnar" er en frøplante av Geranium 'Mrs. Kendall Clark' fra Magnar Aspakers hage i Harstad. Siden den er veldig variabel vet man ikke hva som faktisk dukker opp. Derfor heter den "Magnar" inntil man ser hva man får.
Inntil jeg ser resultatet.
Men det fordrer at frøene spirer og det gjør de altså nå. Frøene ble sådd 29.9.06, altså for vel et halvt år siden, og de har stått ute hele tiden.
Får ikke du lyst til å dytte til det frøet som ligger oppå jorda ;?
Geranium 'Kashmir Green' døde for meg i vinter. Noe som er litt snodig for den var plantet i et opphøyd bed. Altså godt drenert. Men, men, død er død.
Når jeg ser på dette bildet er jeg ikke lenger sikker på hvorfor jeg tok meg bryet med å bestille den fra Nederland i det hele tatt (typisk tegn på sorgreaksjon ...)
Det er fint å få litt erfaring også. Med tanke på hvor greit det har gått med andre planter som jeg ble advart mot (for eksempel G. x oxonianum og G. lambertii) så har jeg endel kreditt å gå på.
I går fikk jeg sådd de storkenebbfrøene jeg fikk fra Marianne i Danmark. Noen frøposer var det noen få frø i, i andre mengder, men jeg valgte likevel å så alt.
Jeg bor et stykke unna parsellen, i et trangt smau mellom andre hus der frosten sjeldent slipper til. Så jeg ble overrasket da en dame som bor i nærheten av parsellen - der jeg har alle storkenebbene mine - fortalte i går at det stadig er nattefrost der, på parsellen. Jeg kan ikke si jeg ser det på plantene, men jeg tar jo hennes ord for at det stemmer.
Bildet under viser noen av storkenebbene per 1. april. Ingen i blomst, naturligvis, men likevel variert og vakkert.
Det første bildet tror jeg viser bladverket på 'Johnson's Blue', den neste husker jeg ikke, den tredje er 'Spring Fling', og den fjerde tror jeg er en phaeum av et slag (ja, jeg veit det står et skilt der, men skriften er vasket bort ...).
Å bytte frø med andre entusiaster er en del av hverdagen for samlere, ja, både frø og rotbiter. Og planter. Enkelte planter er sterktvoksende og har godt av å dele litt på.
Nå har jeg fått tak i noen frø, grabba til meg, faktisk.
Det jeg har sådd er
Geranium sinense - jeg fikk en plante av denne av josefin i fjor, 2006, men hun har visst tenkt litt og kommet fram til at det ikke kan være den. Så nå fikk jeg frø i stedet. Lurer på hvor hun har fått frøene fra ;)
G. aristatum - enda en fra josefin
G. nodosum 'White Leaf' - denne bestilte jeg fra Nederland i fjor, men jeg fikk en vanlig G. nodosum, så josefin forbarmet seg over meg. Den skal være nogenlunde frøekte.
G. phaeum - dem fins det mange forskjellig av så dette kan bli interesant. Også fra josefin.
G. 'Sirak'/'Syabru' - dette er frø fra denne mysterieplanta.
G. maculatum 'Album' - også fra josefin. Jeg måtte ha litt hjelp til hukommelsen på denne, men da så den på nettet blei jeg bare forelska. Håper den er rimelig frøekte.
Og at frøene kommer opp ;)
Og siden jeg snakker storkenebbfamilien her inne ...
Erodium pelargoniiflorum (syn. Erodium trifolium) - tranehals klarer seg ikke like bra i det våte Bergen som storkenebb, men jeg prøver igjen likevel.
Det er ikke bare jeg som er våryr, plantene mine er det også.
Geranium x oxonianum 'Spring Fling' er en plante jeg bestilte fra Nederland i fjor. Den er variegert, men mer markert nå på våren enn utover sesongen.
Jeg er vel egentlig bare fornøyd med at den har overlevd jeg. Ikke for det, G. x oxonianum'ene har vist seg å gå veldig bra her i Bergen.
Alle storkenebbene er forøvrig på vei ut og opp nå.
I regn og blæst vokser det det så det knaker på parsellen min for tida. Det begynte i februar, men fortsetter godt nå i midten av mars.
Det vakre bladverket til 'Katherine Adele' skiller seg ut. Fra i fjor husker jeg den planta som en veldig god blomstrer, den blomstret virkelig hele sesongen. 
Særlig "Nautesund" har vokst og blitt en stor tue allerede.
Og så er det gledelig at det er liv i Geranium lambertii 'Swansdown'. Det er litt tidlig i sesongen så det kan fortsatt gå galt i betydningen ekstremvær, men den har i hvert fall overlevd så langt, og da er det håp.
Jeg vil ikke foreta meg noe ekstraordinært for at det skal sikres fram til sommer og blomstring, denne skal overleve under normale forhold og hvis ikke så er den ikke hageverdig.
PS: Den oppmerksomme leser vil se jeg har skrevet feil på to av bildene. Sier som Hernes, det er for å se om dere følger med ;)
Geranium x oxonianum er ikke en art i seg selv, den er en hybrid mellom to andre storkenebb, G. endressi og G. versicolor. Man må nesten kalle det en match made in heaven: begge foreldrene har veldig sterke kvaliteter som både er videreført til barnet, altså G. x oxonianum, og som i tillegg har fått enda noen kvaliteter å velge mellom i alle kultivarene som er tatt vare på og navngitt.
Snakk om genteknologi på høyt nivå ;)
Fra G. endressi har hybriden fått blomstervilligheten og at den blomstrer lenge. Og det tredje den har arvet fra denne forelderen, er hardførheten, ikke minst viktig for oss som ønsker å dyrke den her i Norge. Fra G. versicolor har den fått det flotte mønsteret på blomstene (bildet over av G. x oxonianum "Nautesund" et godt eksempe) og bladverket (som for eksempel på 'Katehrine Adele'), og tror jeg, de store blomstene på enkelte av kultivare, som for eksempel 'Claridge Druce'. Men det fins også planter som har små blomster og ingen utpreget markering på bladene. Det er nesten det som er det mest fasinerende, at det fins så veldig mange muligheter.
Hvis jeg skal velge ett eksempel på hvordan disse foreldrene har gitt det beste til sine barn så vil jeg velge ut G. x oxonianum "Nautesund". Den fikk jeg som plante fra Håkon Vangsnes på Nautesund plantesalg sommeren 2006: Denne storkenebben kommer tidlig om våren, de siste blomstene står der i november, blomstene er store som femkronerstykker, blomstene er mange, og det er også en veldig god markdekker.
Det er kanskje ikke så lett å se, men dette er fire forskjellige storkenebber som nå i begynnelsen av februar har begynt å spire. Ja, spire, det er mer enn det sjøl om det ikke har kommet til blosmtring ennå. Som syntes er det svært så grønt allerede.
