Hyggelig med frø, enda hyggeligere med planter

Når folk går forbi parsellen dukker ofte spørsmålet opp:
- Hvor har du fått tak i alle disse forskjellige storkenebbene?
Én ting er at når man er samler ser man sine objekter i brøkdelen av et sekund; man skiller ut den ene man ikke har og går rett på. Å være samler er i utgangspunktet å fokusere på det som skiller, alle de andre plantene dytter man til siden.

Men det er også et poeng at selv om jeg etter hvert har støvsugd gartnerier og planteskoler så er det fortsatt en del som ikke er mulig å få tak i. Så jeg har også vært med på importer. Storkenebber er jo takknemlig sånn sett: Det er over 1400 forskjellige.

Så jeg har fått endel planter ved å så frø. Ikke mange, til det er jeg for utålmodig og for rastløs til - jeg flytter for ofte. Men planter har selvsådd seg i hagen min, og også der er storkenebber takknemlig planter, de er svært utro med hverandre og lager mange nye, spennede barn.
Og så får jeg planter av folk som vet at jeg samler. Der har jeg flere kilder. Noen av dem vil bytte, noen av dem bare kaster planter etter meg, og håper jeg vil like dem.
Og så hender det at jeg ser andre samlere og spør pent om vi ikke skal bytte. De fleste er interessert i det, heldigvis, så nå nærmer samlinga mi seg 70-80 forskjellige.